Vis kilden til Tidevannsoppvarming

[[Fil:PIA01081-Color Mosaic and Active Volcanic Plumes on Io.jpg|thumb|Vulkanske søyler på Jupiters måne [[Io (måne)|Io]]. Månen har [[Vulkanisme på Io|høy vulkansk aktivitet]] på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter.]]
'''Tidevannsoppvarming''' er en effekt der [[tidevannskrefter]] fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.

[[Io (måne)|Io]], en av [[Jupiter]]s måner, er det legemet i [[solsystemet]] med [[Vulkanisme på Io|høyest vulkansk aktivitet]], og ingen kratre på månens overflate overlever over lengre tid. Månens [[baneeksentrisitet]] (en konsekvens av [[baneresonans]]en) gjør at tidevannskreftene fra Jupiter deformerer Io.<ref>{{Citation | title = Melting of Io by Tidal Dissipation | url = http://links.jstor.org/sici?sici=0036-8075%2819790302%293%3A203%3A4383%3C892%3AMOIBTD%3E2.0.CO%3B2-8 | year = 1979 | journal = Science | pages = 892–894
 | volume = 203 | issue = 4383 | last1 = Peale     | first1 =  S. J. | last2 = Cassen     | first2 =  P. | last3 = Reynolds     | first3 =  R. T. | accessdate = 2010-10-12   | doi = 10.1126/science.203.4383.892 | pmid=17771724|bibcode = 1979Sci...203..892P }}</ref> Høyden på overflaten varierer betydelig (med opp til 100&nbsp;m), og det er [[friksjon]]en fra denne prosessen som varmer opp månen indre.

Det teoretiseres at en liknende, men svakere prosess, har ført til at de nedre islagene rundt steinmantelen på Jupiters nest største måne, [[Europa (måne)|Europa]], har smeltet til vann i et hav under isoverflaten. Det er også mulig at Saturns måne [[Enceladus (måne)|Enceladus]] har flytende vann under isoverflaten av samme grunn; det antas at [[isvulkan]]ene som spyr ut vanndamp fra Enceladus skyldes friksjon som følge av at tidevannskreftene beveger på isskorpen og skaper friksjonsvarme.<ref>Matson, D. L.; ''et al.''; (2006); [http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2006/pdf/2219.pdf ''Enceladus's Interior and Geysers&nbsp;– Possibility for Hydrothermal Geometry and N<sub>2</sub> Production''], 37th Annual Lunar and Planetary Science Conference, abstract 2219</ref>

== Beregning av tidevannsoppvarmingen ==
Den totale mengden tidevannsoppvarming <math>q_{tid}</math> er gitt ved
:<math>q_{tid} = 63 \rho n^5 r^4 e^2 / 38 \mu Q</math>
der <math>r</math> er [[naturlig satellitt|satellittens]] radius, <math>n</math> er den gjennomsnittelige banebevegelsen, <math>e</math> er baneeksentrisiteten, <math>Q</math> er en dimensjonsløs dissipasjonsfaktor, og <math>\mu</math> er skjærmodulen.<ref>Czechowski, L., 2006, Parameterized model of convection driven by tidal and radiogenic heating, Adv. Space Res, 38, 4, 788-793</ref>

== Se også ==
* [[Isvulkan]]
* [[Tidevannsakselerasjon]]
* [[Bundet rotasjon]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Planetologi]]